På Ville Veier: Føreprøve Bestått!!!!!!!!

Førerprøve Bestått!!!!!!!!

Kongsberg Trafikkstasjon - Førerprøve

Kl 09:05 - Bestått!!!!!!!!

Heidi forteller: Jeg overdriver ikke hvis jeg innrømmer at jeg var spent. Nervøs til og med. Vi har lagt ned ekstra stor innsats på forberedelser siste uka, med vekt på kjørebaneøvelsen Krypkjøring. Noen kvelder har jeg forberedt meg på tekniske vedlikeholds-spørsmål om motorsykkelen, og prøvd å forstå kapittelet om teknisk vedlikehold i Teoriboka - og bestemt meg for at verkstedet skal få ta seg av det meste av det der. Har nå lovet meg selv at det skal bli slutt på at jeg trenger å gjøre ting jeg nesten ikke tør - klarer jeg dette vet jeg at jeg kan klare alt!

Kl. 7:15 starter oppvarmingsrunden med Ole. Jeg sjekker sykkelen - standard BLOD prosedyre og varmer opp med de 5 kjørebaneøvelsene. De 4 første sitter som spikret … men på den femte har jeg fortsatt mer å hente. Hvordan skal dette gå???

Etter kjørebaneøvelsene bar det en oppvarmingsrunde i nærområdet. Jeg kjente at jeg virkelig trengte den for å komme på plass. Det er utrolig hva nerver kan påvirke konsentrasjonen med! Men, jeg landet godt og følte at jeg hadde spisset formen til Førerprøven som nå stod for tur. Så var det bare å vente på Sensor - nå fikk det briste eller bære!

Statens Vegvesen fremstår for meg med en fasade som er utpreget Formell og Korrekt. Bak fasaden var det likevel ikke vanskelig å spore hyggelige og empatiske mennesker. Jeg fikk inntrykk av at det de står for og gjennomfører kan jeg stole på er 100% riktig og rettferdig gjennomført - og det tror jeg må være deres Policy å fremstå som også.

Sensor trykket på en knapp på iPaden sin, og mitt utvalgte tekniske spørsmål dukket opp på skjermen. Etter min hukommelse var ordlyden omtrent slik: "Hvilke lys kan vi bruke på dagtid?" Jeg ble først helt stum, for jeg tenkte på alt jeg hadde tvunget meg til å lese om vedlikehold av bremser, kjeder, forgafler og enda verre ting med mange huskepunkter, men tror jeg fikk hostet frem Nærlys - og lagt til "evt. bremselys, parkeringslys, blinklys" Jeg fikk aldri noen kommentar på hvordan det gikk med den besvarelsen.

Deretter ønsket Sensor å vite om jeg var helt innforstått med hvordan de fem kjørebaneøvelsene skulle utføres, eller om jeg trengte noen forklaring. For han kom til å bedømme meg etter visse kriterier, og etterpå er det for sent å si at jeg ikke kjente til dem eller hadde misforstått noe. Jeg svarte at jeg kjente dem. Han fikk meg til å fortelle i hvilken rekkefølge jeg ønsket å gjennomføre kjørebaneøvelsene. Jeg svarte: Sving, Effektiv brems, Unna-manøver, Brems i sving og til slutt Krypkjøring. Så var det bare å sette i gang - to ganger på hver øvelse.

De første 8 gjennomføringene satt godt. Krypkjøring har jeg absolutt gjort bedre. Jeg var spent: Fikk jeg fortsette, og bli med ut i trafikken? Jeg hadde merket meg at Sensor på forhånd informerte at det var summen av alt jeg viste frem som ville gi ham et inntrykk om jeg var trygg på sykkelen og innehar kompetansen som kreves for å få førerkort. Sensor noterte noe på iPaden sin og sa: "Da drar vi på tur. Jeg er Skybert" (som den usynlige vennen til Albert Åberg). "Lat som jeg ikke er her, og som om du allerede er alene i trafikken!"

Jeg legger i veg, og prøver å ikke tenke for mye på Skybert - som jeg utmerket godt ser i speilene. Skybert forteller at når han gir meg en instruks, skal jeg kun svare OK - for å bekrefte at jeg har hørt den. Ved første rundkjøring på Gomsrud fikk jeg fin anledning til å vise min balansekunst på sykkelen - krypkjøring av beste klasse etter min mening. Den satt tenker jeg :-)

Turen gikk til Skollenborg, mot Larvik, mot Krekling og Basserudåsen tilbake mot Kongsberg. Her tok vi en liten teknisk stopp, da jeg rapporterte at intercome'en fikk så svak lyd. Ned mot det nye og trafikkerte krysset på E134 hadde jeg en litt usikker føring på sykkelen - og det ble eneste anmerking på turen. Jeg tenker fortsatt på hva årsaken til det egentlig var … helt unødvendig i hvert fall! Skybert ville vite om jeg var godt kjent her - det var jeg - og dermed fikk jeg beskjed om å kjøre tilbake til Kongsberg Trafikkstasjon. Turen foregikk i stillhet, men jeg så fortsatt skyggen min godt i speilet.

På Kongsberg Trafikkstasjon ventet Bjørn og kjørelærer Ole spent, sammen med kjørelærer Geir- også fra Kongsberg Trafikkskole. Ole hadde oppvarmingsrunde med neste oppkjøringskandidat, men jeg mistenkte ham for å prøve å få med seg resultatet. Oppgaven min var å sette fra meg sykkelen, fjerne intercomen til Skybert og innfinne meg tilbake hos ham - som parkerte i god avstand fra Heiagjengen min. Nå kom dommen!

Vi snakket litt om at han vurderte helheten av kjøringen min til å være forsvarlig og trygg - til tross for at krypøvelsen ikke var perfekt. Han mente han kunne forstå at det hang sammen med størrelsen min i forhold til sykkelen - og i Trafikken fungerte det utmerket. Jeg Bestod, HURRA!!!